Har du et teknisk tips som kan vÊre nyttig for andre klubbmedlemmer? Sett det i s fall p papiret og send det til klubben. Vi vet at alle tekniske tips leses med stor interesse!
OLJEPUMPEN
Jeg har n hatt Guzzi i snart fem Âr, hvorav det f&hibar;rste gikk med til å restaurere en 850 GT '73. Den var meget medtatt og ødelagt overalt, og oljepumpen var fullstendig revet opp. Det ble nødvendig å kjøpe ny motorblokk, og den var kun i stand til å motta den "nye" typen oljepumpe. Altså den som kom etter V7-pumpen, og som jo de fleste med stor Guzzi kjører med. I begge disse pumpene er det drevne hjulet ensidig glattlagret i pumpehuset, og det er her den største svakheten ligger. Etter å ha montert en ny oljepumpe på GT'en, kjørte jeg ca 10.000 km før jeg igjen var inne for å inspisere de omkringfarende herligheter. Sannelig om ikke den nye pumpen allerede var i gang med å rive seg selv opp med tydelige spor på bihjulets lagertapp. Og det skal ingenting til før hjulet bikker en smule og igjen begynner å gnage i husveggen. Og det fine bildet i verkstedhåndboken hvor man stikker et søkerblad ned mellom tannhjulet og pumpehuset fortoner seg som et glansbilde som hører en drømmeverden til. Dette fikk jeg bekreftet igjen da jeg nylig tok hull på min nyanskaffede, en hvit Le Mans III '83, bruktimportert fra Italia med små 25.000 km på baken. Står som ny! Tilsynelatende. Bihjulets lagertapp var slitt med små 2/100 mm (tydelig merkbart med fingrene etter at tappen ble presset ut av hjulet), og det var rivmerker i pumpehusveggen.
Så er det at jeg omsider kommer frem til det jeg egentlig ville formidle; oppskriften på en enkel ombygging av oljepumpen som gir den en noe mer stabil figur: I pumpehusets utboring til bihjulets lagertapp innkrymper man en aksel og låser den eventuelt utvendig på huset med en liten låseskrue. (Bare tanken på at akselen skulle vandre ut!) Man presser den fordømte lagertappen ut av tannhjulet, borer det opp og setter inn en bronseforing. Bor et lite hull gjennom tannhjul og foring så oljen blir presset inn. Det var det! PS. Jeg har ikke lest "Guzziology" av D. Richardson, kanskje det står noe der? Hvorom allting er, så vil jeg gjette på at flertallet av Guzziene kjører rundt med syke oljepumper hvor det drevne tannhjulet lener seg gnagende mot husveggen mens lagertappen mest er opptatt av å slanke seg. Vellbekomme!
Guzzial hilsen fra Bendik,
medlem nr. 753.
DEN SISTE OLJE...
Olje er blodet til alle motorer. Alle MC-eiere tenker på den,-og det med god grunn. MC-motorer krever spesielt mye av oljen fordi de vesentlig blir brukt i korte tidsintervaller og med høy belastning. I tillegg belastes motoren ofte hardt før oljen er blitt varm.
En lastebil med 400 hk kan ha et oljevolum på 15-20 liter, og blir vesentlig kjørt med varm motor. Ofte kan en kjøre 30.000 km mellom hvert oljeskift. Mange MC'er har over 100 hk, og et oljevolum på rundt 3 liter. Motorene blir utsatt for høy belastning på kald eller halvvarm motor. Det stilles derfor høyere krav til MC-oljen, og det bør derfor brukes en god olje som byttes ofte.
Olje trengs i en motor til å smøre og kjøle alle bevegelige deler. Fremtidsvisjonen er at en skal slippe å bruke olje. Onde tunger sier at de store oljeselskapene kjøper opp alle ideer og patenter for å unngå oljefrie motorer. Det som er fakta, er at de mest avanserte motorfabrikantene benytter metalllegeringer med stadig lavere friksjonskoeffesient. Lavere friksjon gir mindre tap som avgis som varme. Prinsippet er det samme som når en gnir hendene mot hverandre.
Oljen skal gi en beskyttende film mellom bevegelige deler, og skal gjøre at roterende aksler skal gli i lagre uten de forskjellige delene berører hverandre. Akslene vil således flyte på en tynn oljefilm i lageret. Oljefilmen vil lage en hydraulisk film mellom stempel og sylinder for å redusere friksjonen, dette vil virke som en ekstra tetting i tilegg til stempelringene. En dårlig/tynn oljefilm kan ryke og forårsake slitasje. En for tykk oljefilm vil stjele motorkraft fordi det krever energi når stempelringene må dra av ekstra olje. Oljen vil også overføre varme fra de hardest termisk belastede motordelene, og avgi varmen i en oljekjøler eller i bånnpanna.
Oljen vil også transportere urenheter som metallspon, avleiringer og rester fra forbrenningen vekk fra de bevegelige delene slik at de kan skilles ut i oljefilteret. Dersom oljefilteret ikke blir byttet i tide, kan det bli tett, og det skal da åpnes en sikkerhetsventil i filteret og alle olje vil strømme urenset forbi.
Oljen blir slitt på samme måten som alle andre deler på motosykkelen. Før eller senere, beroende på kjøremønster, vil addetivene i oljen slites ut. Alle kan se at et dekk er utslitt, men olje må sendes til et laboratorium for å sjekkes. Det er flere oljeselskaper som utfører oljeanalyse. Ut fra en olje analyse kan en få sjekket om lagrene i motoren er slitte, dersom en har vannkjølt motor vil en kunne sjekke om toppakningen er gått (glycol), om mototen går kaldt (vanninnhold).
Når et lager roterer, drar det med seg en film av olje, denne filmen skal ideelt sett ligge mellom de bevegelige delene og forhindre metallisk kontakt. Oljefilmen kan være på et par tusendels millimeter. For at oljefilmen skal holde er det nødvendig med en tilstrekkelig oljetilførsel, oljetrykk og kvalitet på oljen.
Når motoren er kald blir oljetilførselen minimal i startøyeblikket fordi oljen er kald og tykk, og bruker tid på å nå frem til deutsatte deler. Fabrikanter av motorvarmere hevder at en kaldstart sliter like mye på motoren som 500 km kjøring på varm motor. Jeg vil tro at de fleste MC-motorer slites mest ved kaldstart og ufornuftig hard kjøring på kald motor. Motordesignen avgjør kravene til oljen. Belastningen på oljefilmen øker når turtallet synker, og det er derfor lite gunstig å kjøre med stor belastning ved lave turtall. En motor som går på lave turtall og/eller har store toleranser i lagre, f.eks. gamle engelske jern, kan med fordel bruke tykk motorolje, f.eks. ren 50W-olje. En unngår dermed at oljen presse ut av lagerbanen. Dersom oljetilførselen er god nok er det en fordel å bruke en tynn olje for å redusere friksjons tapet i oljen. Er oljen for tynn vil den presses ut av lagerbanen. Moderne hurtiggående MC-motorer med glidelagre og fine toleranser skal vanligvis gå på 10W40-olje. Mitt tips er at du følger fabrikantens råd ved valg av viskositet. Unntaket er kjøring ved "ekstreme" temperaturer. På vinterstid bør du kjøre på en tynnere olje, f.eks. 5W-30 olje. Dersom du skal nedover på kontinentet med full last på sommeren, kan du bruke en tykkere olje, som 20W-50. Når toleransene i motoren økes pga slitasje, kan det være en fordel og gå over på en tykkere olje for å redusere oljeforbruket.
Vær oppmerksom på at oljetrykk og tilført oljemengde er to forskjellige ting! Det kan være høyt trykk i en bremseslange, men transportert væske er minimal. Et vannrør kan ha lavt trykk men levere store mengder vann. Slik er det også for motorer, selv om oljepumpa pumper opp trykket tar det tid før olja når frem til lagrene. Dette gjelder spesielt når olje er kald og hvis en bruker tykk olje. En oljetrykksmåler viser oljetrykket rett etter oljepumpen, og viser ikke om det er olje i lagrene!
Ved seriøs motortrimming er det vanlig å øke diameteren på oljekanalene, og å bytte til en ny olje pumpe som kan levere mer olje og eventuelt gi et høyere trykk.
Sammensetning
Motorolje som møter kravene til American Petroleum Institute, API, består av olje og tilsatser-addetiver. Multigrade mineralbaserte oljer inneholder tilsatser for å bedre VI egenskapene. Oljen kan være raffinert råolje eller syntetisk olje som er kjemisk raffinert fra råolje, animalskolje eller vegetabilsk olje. Generelt er syntetisk olje best ved ekstreme temperaturer og trenger færre tilsatser for å møte kravene til multigrade oljer. Både single grade og multigrade oljer bruker samme oljebasen og til en stor grad samme tilsatser. Multigrade oljer har til forskjell fra singlegrade oljer tilsatser for å bli multigrad olje. Disse tilsatsene skal begrense det fenomenet at oljen blir tynnere ved stigende temperatur. Når oljen slites, brytes disse tilsatsene ned, og oljen blir tynnere og tynnere ved høy temperatur.
Oljebasen blir tilsatt addetiver og tilsatser for å bedre VI egenskapene. Når addetiv mengden økes, reduseres oljebasen inneholdet tilsvarende. En 5W-50 olje inneholder vesentlig mer addetiver enn en ren 50W. Ved ekstrem belastning kan disse addetivene kollapse, og olje filmen svekkes betydelig lokalt, det vil si at smøre filmen i et lager kan ryke og en kan få lagerhavari. Dagens oljer er så bra at det lite trolig at dette vil skje dersom oljen er byttet i henhold til anbefalte intervaller.
Olje slites ut
Oljen brytes ned ved belastning i lager og drev, oksydasjon, overoppheting, og at oljen blandes med uforbrent drivstoff, eksos partikkler, metallprtikler fra drev og lager, samt bly fra blybensin. Dersom du drøyer oljeskiftene for lenge, vil oljen til slutt smøre like bra som slipepasta og ødelegge motoren. I utgangspunktet holder det å følge fabrikantens serviceintervaller. Men hvis du kjører mye i fuktig vær, kun til småturer, mye på støvete grusveier eller belaster motoren ekstremt, bør du bytte olje oftere.
Driftstemperatur
Alle husmødre vet at klær med fettflekker må vaskes ved minst 60 grader Celsius. Grunnen til det er at olje og fett endrer karakter ved 60-65grader og blir vesentlig mer lettflytende, nesten som at is smelter ved 0 grader. Ingen motor bør således belastes før oljen har nådd denne temperaturen i bunnpanna. Ideell temperatur på oljen er rundt 80 grader.
Ved forbrenning av 1 liter bensin dannes det 5 liter vann. Dette fenomenet synes godt på kalde vinterdager, ved at det kommer hvit vanndamp ut av eksosanlegget. Dersom motoren ikke varmkjøres vil noe av denne vanndampen kondensere i sylinderen og renne ned i oljen.
Du bør kun montere en oljekjøler dersom oljetemperaturen i bunnpannen går over 115grader. Dersom du monterer oljekjøler, MÅ du også montere en termostat for å sikre at oljen oppnår driftstemperatur.
Vanlig mineralolje begynner å brytes ned ved 115 grader, og levetiden for oljen halveres for hver 5te grad oljen stiger over dette. Hvis mineralolje utsette for temperaturer over 135 grader så reduseres levetiden til timer. De beste syntetiske oljene klarer lett temperaturer på over 150 grader.
Pris kontra kvalitet
Hvordan skal du som forbruker vite hva som er bra olje? MC-fabrikantene anbefaler det oljemerket som betaler dem best for å gjøre det, din lokale forhandler vil anbefale det merket som de selger. Prisen på oljen kan være en indikator på om det er bra eller dårlig olje. Oljen som supermarkedet nede i gata tar 49,90 for fire liter er knappest å anbefale. Det er sikkert en grunn til at denne oljen er så billig. En dyr olje kan koste rundt 100,- kr literen, og dette tilsvarer literpisen på øl på puben. I den store sammenheng så er det lite å spare ved å kjøpe en billig olje.