Primustreff 1996


Man måtte jo avgårde i år også! Hva som får oss til å dra på dette treffet år etter år i snø, kulde og på dårlige veger har jeg ikke fått inn i hodet mitt, men det er mulig at det lille som er inni der ikke klarer å absorbere galskapen i det.

En smule panikk blei det i år da det var overhengende fare for at jeg ikke skulle komme avgårde p.g.a. en brent eksosventil på høyre sylinder. Det overrasket meg egentlig ikke at noe slikt kunne skje, da doningen snart runder 250000 km. Men importøren ble kontaktet gjennom Veakrossen Motorsenter, og ventilene (skiftet like godt på begge sider) kom sporenstreks før uka var omme - til en pris av ca. kr. 240,- pr stk. Imponerende - i disse ulvetider! All takk til Sigvald hos Motorsyklisten a-s for trivelig telefon- samtale og gode råd. Min gode kompis, BMW-eier og mekaniker til daglig, Terje Gressgård hjalp til ved monteringen, og Primustreffet var reddet i siste liten.
Casper var med i år og, med nyoppusset BMW og burkslave fra Karmøy. Turen gikk til Odda på torsdag kveld i nydelig vintervær - det var det for øvrig det meste av helga. Der overnattet vi hos Jan-Arne Karstensen som også skulle være med. Så må vi ikke glemme å nevne den eneste jenta som kjørte selv fra Vestlandet på sin sidevogns-BMW, Renate Sørheim.

Fredagen rant, og vi koblet strøm til både visir, styreholker og skosåler før vi dro avgårde ved 9-tida. Dårlig føre mot Eidfjord med mye issvuller og spor i vegbanen. Midt inne i Eidfjordtunnelen begynte Guzzien å lugge, og den hosta seg utav tunnelåpningen da jeg skulle vri om reservetank-krana. Den var jo allerede på! Ja vel, her fikk de andre noe å fryde seg over - trodde de. Til dags dato har de ikke hatt noe å hekte på min gamle Guzzi, mens BMW-folka støtt og stadig har småproblemer med sine kjøretøyer. Jeg må jo innrømme at jeg selv har vært fæl til å mobbe disse "Bayerne", så nå kom jeg til å få. Men jeg fikk praia en traktor med en trivelig bonde bak rattet, og han taua meg til bensinstasjonen 200 meter lenger borte. Guttene (og jenta) sto og holdt ap med meg da vi seg inn ved siden av pumpa. De trodde at nå hadde Guzzien fått motorstopp. Men neida, det var bare bensinmangel! Og så glemte de å fotografere! He, he, slik kan det gå! Bønder er trivelige og hjelpsomme! Skulle ikke ha ei krone for jobben, men så står det jo "Nei til EU" på sykkelen min og!

Turen gikk over ett kvitt vinterfjell, og det blei ny tankfylling på Geilo. Dette gikk utrolig bra. Vi dro videre over Hedalen. Vegene var her helt snøhvite med et lite løst snølag over. Du verden så moro det var på dra på på dette føret. Vi var fremme på Nes i 3- tida. Da vi tok opp gjennom Bjone- skauen og fant treffplassen, stor selveste president Paulsen og tok i mot oss, slik som før. Masse kjentfolk var å se, og velkomstdrammene blei mange etter- hvert. I år var Vestlandet godt representert. Syklene ble gravd inn i snøskavlen og så var det å spa plass til teltet med stor dugnadsinnsats. Grade- stokken viste rundt 18 kalde denne fredagskvelden, men da primusen durte og trøndersodden til Casper putret i gryta var alt bare fryd og gammen. Alle hadde noe godt i koppen og gode historier å fortelle. Det varte langt på natt før det blei leggetid, som vanlig med varmeflaske i soveposen.

Lørdagsmorgen lå lenge i soveposene og slarvet om løst og fast, og stemningen steg etterhvert som cognacen ble skyllet ned med pils. Frokost de lux fra primusen; varmt brød og pølser, og mer mat ble det etterhvert. Joda, det dreier seg mye om mat på Primustreffet, og vi fulgte tradisjonen med hjortestek i viltsaus, poteter og grønnsaker til middag.

Det var et fargerikt fellesskap der oppe i skogen, alt fra go-cart med slicks innsatt med 10000 pigger til gamle Nimbuser og Tupperware fra Japan. På lørdagskvelden var det bursdagsfeiring for et par Guzzi-karer. Bløtkake tilberedt på plassen og champagne ble høytidelig servert til alle som kom i nærheten. Senere kom også Radio P4 og intervjuet en gjeng fra Vestlandet om forholdene. (Intervjuet kan la seg sende for de som er interessert i å høre det - henvendelse undertegnede.) Det var et livlig lag som lot si sin mening om hvor moro det er med vintertreff. Vi var enige som at en primusmann fryser aldri, han blir bare blå! Og det synes spørredama var en god forklaring på hvorfor vi var der istedet for hjemme i sofakroken. Utover kvelden blei det tent bål til felles glede, og underholdningen stod vi for selv. Man blir døsig av slikt hektisk program, og soveposen blei inntatt til fornuftig tid med tanke på returen over fjellet dagen derpå. Vi sov godt og inntok en solid frokost før vi pakket på syklene igjen. Stort sett gikk det bra med startingen i år da det ikke var så ekstremt kaldt som det har vært enkelte år tidligere, ca 8-10 minusgrader. Litt forvarming med primusen under bunnpanna kan uansett være en fordel. Guzzien startet med en gang. Nydelig vintervær også denne dagen gjorde det hele til en fest. Føreforholdene over fjellet blei sjekket pr. telefon før vi takka for oss. Det blei Haukelifjellet hjemover fordi det var kolonnekjøring over Hardangervidda. Det blei et lite stopp på Edland, hvor dagens middag blei inntatt. Gjett om vi ble beglodde da vi kom inn som astronauter i full mundur. Endel vind begynte å gjøre seg gjeldende, og vi var litt skeptiske til fjellovergangen. Det fauk og rauk rundt oss da vi etterhvert nådde igjen et vogntog oppover fjellsida. Vi la oss bak dette fordi slike kan være gode å ha som snøplog og vegviser i snøfokket.

Det gikk jo en smule tregt, og i siste tunnelen dro vi forbi, og videre gikk det så det kosta over fjellet. Var litt redd for skavler i vegbanen, men føret var fint og da vi kom nedover på andre sida var vegene godt brøytet. Det verste stykket var mot Flatdal hvor det var mye snø og dårlig brøyta. Men hjem kom vi.

Primustreff sitter lenge i kropp og sjel, og man er metta på treff for en stund. Så får vi se neste år, om det blir tur til Bjoneroa da også. I mellomtiden får vi varme oss opp i vårsola og kose oss utover sommeren med de treff som er da.

For det er jo noe for enhver smak. I alle fall må den gamle sliteren nå få en vårpuss, skifte til sommerdekk, få ny olje m.m. Da dunker den nok ufortrødent videre i god gammel Guzzi- stil. For noe er det med disse gamle italienerne, om du liker det eller ikke. Ha en god sommer alle sammen, og så snakkes i på vegen en gang.


Masse hilsner fra 506 Andor

[Bicilindrica Nr 2 1996]