Aprilsnarr???

Det var 1. april og Morten (Hansen) ringte: Ducati'n er din! Han passer ikke kroppen min så du kan få'n.

Jeg hadde begynt å se etter en nyere sykkel. Det blir mye skruing på oss med flere 20 år gamle sykler. Dessuten kunne det være artig med noe nytt eller nyere. Men når en rager 1,55 meter over bakken, er utvalget begrenset. Hvis ikke en vil ha bakoversykkel da, og det ville jeg ikke. Jeg begynte å se på en Laverda Diamante og kretset rundt noen japanske sykler, men fant ikke noe som passet verken i størrelse eller type. I Moss hadde det stått en Ducati 900 SS ei stund, og ingen hadde slått til. Kanskje Ducati'n? Etter at jeg hadde snakket med Morten, streifet tanken meg; er dette alvor eller er det noen som lurer meg? Det er tross alt 1. april i dag.

Kvelden kom, og jeg kunne ikke slippe Ducati'n ut av tankene. Ville sykkelen og jeg passe sammen; mente Morten virkelig at han ikke ville ha Ducati'n? Telefonen ringte: - kunne jeg si noe om hvor i Tyskland det gikk an å få kjøpt en gammel Guzzi - en T3, Sport eller en S3? Vel, sa jeg etter hvert, det er ikke sikkert at du behøver å dra til Tyskland - hva med Drøbak? Samtalen gikk livlig og interessen for min T3 var skapt; og det så til de grader at jeg hadde god tro på at den ville bli solgt. Før jeg la meg den kvelden begynte jeg for alvor å lure: "kjøpt" Ducati og "solgt" T3 på en dag - 1. april?

Ettertida har vist at det ikke var noen som holdt meg for narr - både den lille, raske, røde fra Italia og T3'n har byttet hjem!

Berit Seim