Ikke mange nordmenn å se i Mandello den 14. september 1996 nei! Mandello er en meget idyllisk plass på vår moder jord. Ikke store stedet, kanksje en 5-6.000 innbyggere. Hele stedet var preget av Guzzi- fabrikkens jubileum. Mange av butikkvinduene var "pyntet" med gamle deler og sykler. I en av Mandellos dagligvareforretninger fant vi en gammel, fin sak...
Vi tråklet oss rundt blant tusenvis av entusiastiske Guzzi-eiere og til- feldigvis traff vi på to dansker (skulle hilse til Seim sine forresten. Han ene hadde bodd i Norge noen år). De fortalte oss at de hadde sett en norsk sykkel, og dermed var den desperate jakten etter den norske Guzzi'n igang.
Men akk, vi fant den ikke. Dagen etterpå stod det noe om Guzzi-fabrikkens jubileum og tallet 5.000 stod nevnt. Italienskkunnskap- ene er ikke helt på topp, men jeg tror det var antall deltakere eller antall sykler. Uansett føltes det som om det var minst 5.000 sykler, for så utrolig mange Guzzi'er har jeg aldri i mitt liv sett før! Dagen etter var det inn i det aller helligste, og det begynte pent og forsiktig med noen sylindre. Deretter dukket det opp blokker, topper og mere snacks, for til slutt å ende opp som ferdige motorer.
Blant entusiastene fant vi alle aldersgrupper, og midt i en av hallene, blant alle blokkene, fant vi en kar som var minst like gammel som fabrikken....
Alle motorene ble testet før de videre ble montert inn i sine respektive rammer. Oj, oj oj, så mange California'r! Fabrikken bærer preg av tradisjonelle produksjonsmetoder, med tradisjonelle medarbeidere som liker å sette sitt preg på arbeidsplassen. Her var det bilder av Guzzi'er og andre lekkerbiskner side om side. Moro var det å prøve ut alle de nye modellene. Personlig holder jeg en knapp på den røde Daytona'n.
Som siste post på runden stod Guzzi-museet. Et laaaangt, imponerende rom med mye nostalgi. Selv den berømte "jeepen" til det italienske forsvaret kunne her tas i nærmere øyesyn og selvfølgelig måtte jo detaljene på den orginale Le Mans'n studeres nøye. Visste dere forresten at Guzzi også har satt propell på motoren sin?
Etter en par timer var vi begge to gått i metning, noe magen absolutt ikke var, så det var rett ned på nærmeste pizza-restaurant. Og myten om italienere og pizza og pasta er i høyeste grad sann! Pizza'n er tynnere med mindre fyll på enn i Norge, men smakte gjorde det nå! Noen tyskere ved siden av oss likte også ølet, kanskje ikke så rart; det var jo tysk øl..... Og mere øl skulle det bli! En av de ansatte ved fabrikken og artikkelforfatteren konstaterte at det burde være nok øl til den store festen på lørdagskvelden.
Til slutt en liten spesiell hilsen til medlem nr 836: Jeg kan herved bekrefte at det ikke har skjedd de store endringene i Guzzi-motorens basis konstruksjon, heller ikke her ved drev-overføringen.
Og til dem som gikk glipp av moroa: Det er bare 25 år til neste gang!
[Bicilindrica nr 4 1996]